Jeg har et leserinnlegg i gårsdagens Dagsavisen. Her er det i lett utvidet versjon:
Hvorfor ultralyd, Ap?
Arbeiderpartiet vil ha offentlig betalt ”tidlig ultralyd” for alle gravide. For dette anfører de seks argumenter som alle er svake, men som lykkes i å maskere at dette egentlig dreier seg om sortering av fostre med Downs syndrom og andre kromosomavvik.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vedtok mandag 05.12 overraskende å gå mot lederens innstilling, og sa ja til en ekstra ultralydundersøkelse i 11.-12. svangerskapsuke for alle gravide. I løpet av debatten har vi hørt seks argumenter, alle problematiske, til støtte for en slik konklusjon.
1. Oppdage sykdommer som kan behandles i fosterlivet. Nestor i norsk fostermedisin, Sturla Eik-Nes, gjentar i Dagsavisen 06.12 at ”alle fostermedisinere med akademisk grad i Norge vil si at det er klare helsegevinster ved tidlig ultralyd”. Da er det påfallende at dette fagmiljøet ikke har klart å legge frem vitenskapelig evidens som har kunnet overbevise Kunnskapssenteret, som i sin rapport konkluderer med at det ikke er påviste helsegevinster for foster eller mor ved tidlig ultralyd.
2. Oppdage dødelige utviklingsavvik. Tidlig ultralyd kan identifisere tilstander som er uforenlige med liv på et tidligere tidspunkt. Gevinsten ved dette er en ”tidlig senabort” i stedet for en ”sen senabort” som er potensielt mer traumatisk. De fleste vil anse dette som en reell, om enn liten, gevinst. Men alene er det neppe noe overbevisende argument for ressurskrevende undersøkelser av 50.000 gravide årlig.
3. Redusere engstelse. For de fleste vil undersøkelsen gi normale funn, og den gravide kan beroliges. Men Kunnskapssenteret viser til at unormale funn vil øke angstnivået. Selv når tilleggsundersøkelser kan avkrefte mistanken om sykdom, forblir angstnivået høyere i resten av svangerskapet. Tidlig ultralyd vil derfor ikke bare lindre, men også skape engstelse. Mer prinsipielt er det, som Bjørn Hofmann påviser, problematisk å ”gjøre fosterdiagnostikk til psykiatri”.
4. Sikre faglig kvalitet på undersøkelsen. Når tidlig ultralyd blir utbredt og offentlig finansiert, blir det også lettere å standardisere tilbudet og utarbeide prosedyrer. Problemet er at det ikke uten videre er meningsfullt å bruke tid og penger på å standardisere en undersøkelse som ikke har påviste gevinster.
5. ”De gjør det allerede”. Undersøkelser tyder på at ca. 50% av gravide kjøper tidlig ultralyd på det private marked, flest i byene. Det koster vanligvis rundt 1000 kr. Det er derfor en sosial og geografisk skjevfordeling i hvem som får tidlig ultralyd, som Ap vil til livs. Men – vi kan alle kjøpe oss ulike helsetjenester av private aktører. Anses det som unyttig og unødvendig, er det rimelig at vi betaler selv. Hvis tidlig ultralyd derimot er et stort gode som det offentlige bør bekoste for å sikre at alle får tilgang til det, må vi få vite hva det er som gjør tidlig ultralyd til et stort gode. Hvis det ikke er helsegevinsten, hva er det da?
6. Fornøyde kvinner. En undersøkelse fra Australia, klassifisert som av ”lav kvalitet” av Kunnskapssenteret, viste at kvinner som fikk tidlig ultralyd hadde 20% lavere risiko for å være misfornøyd med svangerskapsomsorgen. Men det er problematisk å la fornøyde pasienter være begrunnelsen for et kostbart helsetiltak. Mange ting kan gjøre folk tilfredse, uten at det dermed er sagt at det skal bekostes av staten. Det relevante må være hva det er ved tidlig ultralyd som gjør pasientene fornøyde. Igjen, hvis det ikke kan være helsegevinst eller reduksjon i engstelse, hva er det?
Hvorfor ønsker både Ap og minst halvparten av de gravide tidlig ultralyd når det ikke er påviste gevinster av det? Det kunne synes som en stor gåte, hvis det ikke var for at vi godt vet at den viktigste konsekvensen av universell tidlig ultralyd er påvisning og sortering av fostre med Downs syndrom og andre kromosomavvik. Aps henvisning til de gravides preferanser og fornøydhet maskerer derfor at tidlig ultralyd er et tiltak for sortering.
Om utsikten til økt sortering fra Aps synsvinkel er selve formålet med å foreslå tidlig ultralyd, en ønsket bivirkning eller en uønsket men akseptabel bivirkning, vet vi ikke, for forslagsstillerne har hittil tiet om dette betente spørsmålet. De må nå komme på banen og fortelle oss tydelig hva de synes om at tidlig ultralyd vil lede til mer sortering, og hva som er den store gevinsten ved tidlig ultralyd som gjør at gravide bør ønske seg dette. Først da vil vi eventuelt tro på at forslaget om tidlig ultralyd ikke handler om sortering av fostre.