Dette er andre del i en serie refleksjoner rundt denne smarte boka. Første del finner du her. Jeg har planer om å blogge to ganger ukentlig (mandager og torsdager) i denne serien, oversikt over temaene finner du nederst i denne teksten.
I det første ordinære kapitlet identifiserer Beckwith moralsk relativisme som den største filosofiske fienden: Tanken om at ingen moralske utsagn er absolutt sanne eller usanne, uavhengig av tid og sted.
Kritikk av moralsk relativisme har blitt en standardøvelse for konservative tenkere. Men hvor viktig er egentlig relativismen? Selv tror jeg den er lite utbredt blant tenkende abortforkjempere, men innflytelsesrik blant de store masser. Dermed er det viktig å kunne gjendrive denne posisjonen, selv om en slik kritikk av relativismen altså ikke vil ramme de mest reflekterte.
Beckwith forteller at han i debatter ofte er blitt møtt med utsagn som ”hvis du misliker abort, så kan du bare la være å ta abort” (og underforstått: la oss andre få gjøre som vi vil). Dette pussige utsagnet avslører en dyp misforståelse om hva uenighet om et etisk spørsmål går ut på. For, analogt med dette, ville ingen finne på å si ”hvis du misliker drap, så kan du jo bare la være å drepe”. Abortdebatten, som andre etiske debatter, handler opplagt ikke om smak og behag: Hvis vi finner at abort er galt, så er det galt for alle, og alle må rett og slett la være å gjøre det.
Og hvis vi altså finner at abort er galt, gir det ikke mening å hevde at vi likevel har rett til det, slik den amerikanske presidentkandidaten Rudy Giuliani gjør: ”[I am] personally opposed to abortion, don’t like it, hate it, would advise that woman to have an adoption, rather than an abortion. And I will help you find the money for it. …But it’s your choice. It’s an individual right. You get to make that choice.”
Beckwith nevner ikke Giuliani, men viser til et historisk eksempel som utgjør en svært treffende parallel: I 1858 drev Abraham Lincoln kampanje i Illinois for å bli valgt inn i Senatet. Ved flere anledninger diskuterte han slaveriet med sin motstander: ”Douglas maintained that although he believed that slavery was wrong (i.e. he personally opposed it), he was not willing to require that the federal government eliminate slavery, for to do so would be to violate the principle of popular sovereignty”.
Lincoln svarte ham: “When Judge Douglas says that whoever, or whatever community, wants slaves, they have a right to have them, he is perfectly logical if there is nothing wrong in [slavery]; but if you admit that it is wrong, he cannot logically say that anybody has a right to do a wrong”.
Lincolns innsikt er altså, ifølge Beckwith: Hvis vi finner at en handling er moralsk gal, kan vi ikke samtidig hevde at det finnes en rettighet til å utføre handlingen. Det er nettopp dette Giuliani hevder i abortspørsmålet. For egen regning vil jeg tilføye: Lovverket verken kan eller skal forby alle moralsk gale eller dumme handlinger. For eksempel er det ingen lov mot uhøflighet eller latskap. Men selv om vi avstår fra å straffe gale handlinger, gir vi ikke dermed noen en rettighet til å utføre slike handlinger.
Tekster i denne serien:
1) I dybden i abortspørsmålet: “Defending Life”
2) Å ha rett til det onde
3) Amerikanske tilstander
4) Den nøytrale statens abortpraksis
5) Livet begynner ved befruktningen
6) Appellen til medlidenhet
7) …men hva med voldtekt?
8 ) Fosteret, et menneskelig individ med egenverdi
9) De beste argumentene for selvbestemt abort
Spennende, spennende. Ser frem til de neste postene i denne serien
Tror nok du har rett i at relativismen er lite utbredt blant “tenkende aborttilhengere”, selv om bruken av argumentet blant “de store massene” i større grad handler om manglende innsikt i hva som er kjernen i spørsmålet enn i at de egentlig er relativister. I så fall er det vel litt villedende (overfor de stakkars masser som ikke er like vant til retorikk) å bruke argumentet om at relativisme er galt uansett, uten å samtidig påpeke hva vi egentlig er uenige om: nemlig når en klump celler egentlig får moralsk status? 
At vi ikke bør gi noen rett til å utføre en handling som vi anser som gal er vel ikke akkurat banebrytende eller kontroversiell innsikt.
Men så var det som Nicolas påpeker selve spørsmålet da – der vi ikke er enige i om handlingen er moralsk forsvarlig eller ei …