Femte del i en serie med bokblogging. Temaoversikt finnes nederst på denne siden.
”At livet begynner ved befruktningen er et kristenfundert dogme”. Dette hevdet en norsk fertilitetsekspert i en avisdebatt for noen år siden. Han burde lese Beckwith:
”It surprises many people when they are told that most sophisticated defenders of abortion choice concede that the unborn, long before birth, is a human being”. Så dette kan tilhengere og motstandere av abort være enige om: Fosteret er et menneske. Uenigheten går derimot på om dette lille mennesket er en person i etisk forstand.
I kapittel fire argumenterer Beckwith for at menneskets liv begynner ved befruktningen. Befruktningen er ikke et konkret ”øyeblikk”, men en prosess som tar 24-36 timer. Resultatet er en zygote, eller det som i det norske lovverket misvisende kalles et befruktet egg. Dette er misvisende fordi eggcelle og sædcelle i denne prosessen opphører å eksistere, og noe nytt blir til.
Det debatteres hva som skal kalles det eksakte stadium der det nye individet blir til. David Boonin er blant dem som regner denne uenigheten som et argument mot at mennesket blir til ved befruktningen. Men her forveksler han epistemologi (læren om viten) med metafysikk (læren om det som finnes): At vi ikke kan vite nøyaktig når mennesket blir til, er ikke noe argument for at zygote X ikke er et menneske.
Én komité nedsatt av det amerikanske senatet gjør en interessant observasjon som kaster lys over sitatet fra den norske eksperten: ”[Those who say that] science cannot say whether unbon children are human beings were speaking in every instance to the value question rather than the scientific question (…) [These] invoked their value preferences to redefine the term ’human being’ (…) Because they did not wish to accord intrinsic worth to the lives of unborn children, they refused to call them ’human beings’, regardless of the scientific evidence”.
Så den norske eksperten fornekter det opplagte, som han selv vet inderlig godt fra sitt arbeid – at zygoten er et menneske – fordi han frykter at konklusjonen om at det har fullt menneskeverd da vil følge med på lasset!
Til sist skal vi se på fire motargumenter mot Beckwiths syn på zygoten.
1. Bernard Nathanson hevder at embryoet ikke er et menneske før implantasjonen i livmorveggen, fordi det først er da det gjør sitt nærvær kjent ved å sende hormonelle signaler til moren.
Beckwith svarer: ”It seems correct to say that it is not essential to your existence as a human being whether anyone knows you exist, for you are who you are regardless of whether others are aware of your existence”.
2. Noen befruktnings-produkter er ikke mennesker, og noen mennesker er ikke resultat av befruktning. Eksempler på det første: Befruktning kan resultere i blæremola, choriocarcinom og såkalt ”blighted ovum” (celler som kun danner morkake og støttevev, men ikke selve fosteret). Den andre situasjonen har vi ved kloning, som utføres kunstig i et laboratorium.
Beckwith: I de første tre eksemplene er resultatet ganske riktig ikke noe menneske, mens ved kloning oppstår et menneske uten befruktning. Men dette viser bare at befruktning verken er en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for å frambringe menneskeliv.
3. 20-50% av befruktnings-produkter ender i spontanabort. Hvordan kan de da være mennesker fullt ut på dette tidlige stadiet?
Beckwith: ”it does not logically follow from the number of unborn entities who die that these entities are by nature not human beings who have begun their existence (…) it does not follow from the fact that underdeveloped countries have a high infant mortality rate that their babies are not as human as those born in countries with low infant mortality rates”. Dessuten: “Many of the products of fertilization which fail to implant are no doubt the results of incomplete fertilizations and so are not human beings”.
4. Det tidlige embryoet har evnen til å dele seg til tvillinger, derfor kan det ikke være et enkelt menneskelig individ.
Beckwith svarer omfattende på dette, men et av de mest slående motargumentene har han lånt fra Patrick Lee: Visse dyrearter, som flatormer, har evnen til å danne to distinkte individer når de blir delt. Men vi vil ikke av den grunn si at det opprinnelige individet ikke var ett enkelt individ av den aktuelle arten!
Jeg klarer ikke helt gripe hva du egentlig mener den etiske entiteten “en person” er, men kommenter gjerne om dette stemmer: “en person” er enhver samling av molekyler som har et potensiale til å bli det vi opplagt forstår som “en person”. Å hindre utviklingen av en slik “person”, er like ille som å drepe mennesket vi alle er enige om er en person.
Menneskeceller som kan reprodusere seg (i det uendelige) er ikke “personer”. Om jeg fjerner en av cellene fra en nybefruktet celleklump, er det et menneske (dvs en tvilling). Om jeg kutter av meg fingeren, er ingen av cellene i fingeren min “personer”. Om jeg tar genmaterialet ut fra en av hudcellene mine og gjør dem om til en celle som kan reprodusere seg i en livmor blir de heller ikke personer, med mindre dette endemålet er min eneggede tvilling, er de tidligere hudcellene blitt “en person” igjen. Så: er du enig i at det er potensialet som gir eggceller menneskeverd, eller?
Når det er sagt: urutinerte abortmotstandere vil nok bli like sjokkert av å høre at befruktede egg er mennesker (som jo bare er billig retorikk, all den tid “vanlige folk” ikke har tenkt over distinksjonen mellom “personer” og “mennesker”). Jeg tror nok uansett en del abortmotstandere vil bli sjokkert over å høre at det ikke finnes noe “befruktningsøyeblikk“, ettersom mange med enkelt sinn nok foretrekker det ha noe håndfast å peke på som grensen mellom menneske og ikke-menneske.
Enig med Nicolas i at her er det mye billig retorikk.
Og om den norske eksperten kun var unøyaktig og egentlig mente “person” (i etisk forstand) eller “menneske” er ikke godt å si.
Håper vi uansett kan unngå retorikken her. Det vi er uenige om og skal diskutere er vel den befruktede eggcellens moralske status, egenverd og eventuelle menneskeverd?
Og dermed er spiral som prevensjonsmiddel uetisk fordi det ikke nødvendigvis hindrer befruktningen men at det befruktede egget fester seg i livmorveggen?
Ellen, ja, det må være en naturlig konklusjon å trekke.
Og dermed er også flere typer p-piller og minipillen (siden de i tillegg til å hindre befruktning også har den virkning å hidre at et egg dersom det likevel blir befruktet, fester seg) uetisk?
P-pillene virker primært ved å hindre eggløsning. Forskning tyder på at det er svært sjelden at disse pillene virker via “backup-mekanismen”, som er å hindre implantasjon. Hvis man reduserer pillefritt intervall fra sju til fire dager, skulle risikoen for implantasjonshemming være omtrent null. Derfor vil mange på Beckwiths parti mene at p-piller er OK, mens minipiller havner i samme kategori som kobberspiral. Hormonspiral er omstridt.
Jeg lurer bare på om en argumentasjon som kan strekkes så langt rett og slett ikke holder i møte med folk flest. Jeg tror mange kan være med å diskutere abort. De fleste som ønsker seg et barn forholder seg jo til et menneske (altså fosteret), så snart to streker synes på graviditetstesten. Det betyr ikke at du får folk til å tenke at du tar abort dersom du bruker spiral.
En argumentasjon som er så strikt som dette her tror jeg kommuniserer svært dårlig. Og da spørs det jo hva dere oppnår…
Hei Ellen,
Jeg vet jo ikke hvor du står ennå, men måtte bare spørre retorisk:
Synes du fosteret blir en person i etisk forstand så snart to streker synes på graviditetstesten?
Trist: Jeg vet ikke helt… Men jeg tenker i alle fall at jeg synes det er for mange aborter som utføres i et av verdens rikeste land. Og at dersom vi ønsker å redusere antallet så må vi kommunisere på en måte folk forstår.
Ellen, helt enig i at den som vil vinne fram hos folk flest med denne argumentasjonen har en stor kommunikativ utfordring. Framgangsmåten må bli å argumentere grundig og overbevisende for at ikke bare fosteret, men også det befruktede egget er mennesker med fullt menneskeverd. Konsekvensene for prevensjon etc. blir da logiske implikasjoner. Man får kommunisere så tydelig og godt man kan, og sette sin lit til kraften i det bedre argument (gitt at de konservative faktisk besitter de beste argumentene).
Et spørsmål Morten,
Drøfter Beckwith det standpunkt at et foster først blir en person etterhvert
i utviklingen (ofte med utgangspunkt i når f.eks. enkle hjernefunksjoner,
bevisthet, osv. osv. oppstår)?
Det mangler da på listen hans over? Spesiellt siden dette jo er de facto
ordningen i mange stater og livssyn. I Norge/Sverige er jo en grense satt til
hhv. 12/18 uker – og disse forsvares jo medisinsk med at det er satt med god
margin før “noe viktig skjer” (jeg tolker dette til å bety før fosteret blir en
person).
I Islam blir drapet på en gravid kvinne vistnok først f.o.m. 5 måned regnet som
to drap. Også innen kristendommen har det eksistert slike tolkninger. Augustin
snakket i sin tid om besjeling av fosteret en tid ute i svangerskapet.
Har Beckwith ikke tatt opp og drøftet et slikt syn i boken sin?
Trist, vi kommer inn på sakens kjerne i del åtte… Jeg ser at jeg har fått til en utsøkt spenningskurve her…
Trist: innenfor kristendommen eksisterte det også slike holdninger hvis man f.eks. ser i den gamle greske oversettelsen av GT (“Septuaginten”), den oversettelsen av Bibelen som var tilgjengelig for Jesu disipler. Der skulle man straffe tidlige provoserte aborter med bot, mens sene provoserte aborter skulle straffes med øye for øye (implisitt: utelukkende den siste typen spontanaborter var drap). I lys av Jesu fullstendige taushet om abort (imotsetning til Hippocrates) kan man kanskje si at kristen abortmotstand er mer… hva skal man si? Et preg ved den kristne bevegelsen enn selve kristendommen?
… og hvordan var det i jødedommen? Jeg mener å ha lest at det var det (først) fødselen som tradisjonelt markerte overgangen til en “person”.
[...] til 1]: Morbus Norvegicus hevder at det vil sjokkere aborttilhengere at de mer reflekterte tilhengerne (formodentlig [...]
Trist. Det tar bare et enkelt googlesøk å finne svar på spørsmålet ditt:
http://www.cbhd.org/resources/bioethics/beckwith_2001-11-19.htm
Beckwith sier at det er irrelevant hvor utviklet fosteret/embryoet er så lenge det er et menneske. Du se kan disse eksemplene:
1) Fosteret ikke kan snakke –> det kan heller ikke spedbarn eller stumme
Fostere har ikke ferdig utviklet personlighet –> hvilke fødte menensker har egentlig ferdig utviklet personlighet?
2) Tidlige fostre har ikke ferdig utviklet cortex –> også hjernedøde, hjerneskadde har “mindre komplekse/fungerende hjerner”. Men sett at vi visste med sikkerhet at en hjernedød pasient ville våkne igjen og fungere som normalt, kunna vi da drepe ham før det skjedde?
3) Tidlige fostre har ikke bevissthet –> det har heller ikke hjernedøde, mennesker som sover, mennesker i koma osv.
4) Tidlige fostre kan KANSKJE ikke kjenne smerte –> det kan heller ikke mennesker som er lamme eller mennesker som er født uten evne til å kjenne smerte. Men sannsynligvis kan fostre sanse smerte (thalamus er utviklet i 8.uke), men kanskje den ikke kan persepere smerte.
5) Tidlige fostre har ikke evne til å føle ønske om å leve –> det vet vi heller ikke om hjernedøde, demte, spedbarn har
6) Fosteret er avhengig av morens organer for overlevelse –> alle mennesker er avhengig av andre for overlevelse, og mennesker som trenger nye organer er også avhengig av donasjon av andres organer
7) Fosteret er ikke selvstendig levedyktig før 20. uke fordi det er da lungene er “ferdig utviklet” –> vi dreper heller ingen fødte mennesker fordi at lungene deres ikke fungerer
9) Fosteret er like forsvarlig å drepe som en mus pga deres primitive hjerner –> fosteret er ikke et dyr, men et menneske. Da er det drap av mennesker vi snakker om og ikke drap av dyr. Disse er to forskjellige vesener, slik at en mus kan ikke kreve menneskeverd. Vi dreper heller ingen mennesker fordi hjernene deres ikke fungerer skikkelig, feks hjerneskadde.
Etc.
Det er altså ikke funksjoner, utvikling og egenskaper som gir oss verdi. Kravet til menneskeverd er kun å være et menneske, ikke å være en person.