I abortdebatten tyr folk flest gjerne til argumenter som egentlig er irrasjonelle, og derfor ikke hører hjemme i debatten. Beckwith definerer hovedgruppen av disse argumentene – nemlig de som appellerer til medlidenhet – slik: ”[They] attempt to show the plausibility of one’s point of view by trying to move others emotionally, although the reasonableness of the position really stands or falls on the basis of other important factors”.
”If the unborn is not a human person, no justification for abortion is necessary. However, if the unborn is a human person, no justification is adequate” – Gregory P. Koukl
Poenget er at det avgjørende spørsmålet er hvorvidt fosteret er en person i etisk forstand, og hvorvidt abort følgelig er drap eller ikke. Ytringer om andre ting, som følelser og konsekvenser, kan for så vidt være interessante, men de hjelper oss ikke med å finne ut av grunnspørsmålet. Sofistikerte abortforkjempere har skjønt dette, og bruker ikke slike argumenter.
Beckwith tar den kjedsommelige oppgaven med å tilbakevise hvert enkelt av disse populære argumentene på en grundig måte. Her skal vi bare nevne og kort tilbakevise to av argumentene:
Abortforbud vil føre til flere farlige illegale aborter. Men hvis de ufødte er fullt menneskelige, blir dette som å si at fordi noen dør mens de dreper andre, burde staten gjøre denne drepingen trygg. Argumentet virker bare hvis man forutsetter at de ufødte ikke er fullt menneskelige, og det er jo nettopp dette uenigheten dreier seg om.
Et abortforbud vil føre til at kun rike kvinner kan få abort (fordi de kan dra utenlands og omgå forbudet). Svar: ”There are indeed many social problems that could be erased simply by destroying those persons who constitute or cause them, but that is a solution repugnant to the values of society itself”.
Utfordringen med disse argumentene er ikke på det filosofiske plan, for de er som vi ser lette å tilbakevise. Abortmotstandere har derimot en gigantisk pedagogisk utfordring, i å skulle kommunisere dette poenget til massene.
Du avfeier dog argumentene litt vel raskt: problemet er ikke at argumentene er “irrasjonelle” og vurderer konsekvensene, men at du mener akkurat disse konsekvensene ikke oppveier for det å drepe et lite menneske.
De fleste abortmotstandere mener ikke at drap av små mennesker er noe vi aldri skal gjøre, de trenger bare en bedre grunn enn de “usofistikerte” abortmotstanderne (eks. voldtekt eller en viss risiko for at mor vil dø). Nå skal du skrive om voldtekt senere, men jeg er spent på å se hvordan du begrunner det i lys av at alle abortmotstandere jeg kan huske å ha diskutert med ikke har anerkjent at konklusjonen bare er tillatt hvis man forutsetter at de ufødte voldtektsbarna ikke er fullt menneskelige.
Brukes disse argumentene ofte av folk som mener at den befruktede eggcellen er en person i etisk forstand?
Jeg ville trodd at de bare sjelden brukes av andre enn de som mener den befruktede eggcellen ikke er en person i etisk forstand. Og da er det jo ikke kontroversiellt å peke på slike konsekvenser …
Og hvem er denne Gregory P. Koukl?
“Unborn”? Hva betyr det? De færreste mener at et foster i f.eks. 7 måned ikke er en person i etisk forstand (personlig synes jeg ikke dette reflekteres godt nok i f.eks. Norsk lovverk/strafferett). Men mange mener at en 5 dager gammel befrukted eggcelle ikke er det.
Så å bruke samlebetegnelsen UNBORN på dette? Frekt – og ikke særlig sofistikert … Da hjelper det lite at han bruker “person” (og jeg antar han bare måtte legge på “human” foran?).
Fortsatt mye billig retorikk her synes jeg.