Heretter blir det færre lange, grundige tekster på denne bloggen, og mer kortfattet høyttenkning der innspill, utdyping og kritikk fra dere lesere blir desto mer interessant.
En halvkvedet tanke: Det gjentas til det kjedsommelige at vi ikke må “skjære alle over én kam”. Men tenk om det er nettopp dét vi bør gjøre, langt oftere enn vi gjør, for å forstå mer av vår verden.
Det er mitt inntrykk at mange debatter kveles med formaningen om ikke å skjære alle over én kam. Slik avfeies debattanter som forsøker å komme med djerve og viktige (om ikke nødvendigvis riktige) påstander. Du påstår noe om lærere, islam, ekteskap, afrikanske statsledere og homofile – men møtes så med at dette er utidige generaliseringer. Lærere kommer i alle fasonger; religionen islam har ingen essens vi kan gripe, vi kan kun se hvordan den enkelte muslim praktiserer sin tro; ekteskap er ikke i seg selv et gode for mennesket, for mange ekteskap er voldelige og destruktive. Hør nå her: Skjær ikke alle disse over én kam, da viser du bare din mangel på erfaring, og din manglende forståelse for den virkelige kompleksiteten i livet og menneskers interaksjoner.
Her tror jeg på en gylden middelvei. Noen generaliseringer (generelle utsagn, slik som “muslimer er dårlige i norsk”) er feilaktige, og tilbakevises av erfaringen. Men noen er det også riktig å regne som sanne, selv om det finnes moteksempler. Ekteskapet er et gode for mennesket, selv om det finnes enkelt-ekteskap som ikke er gode. Og islam har en kjerne, en essens, som legger begrensninger og føringer, om enn vide, på hvordan religionen kan tolkes og kan komme til uttrykk i praksis.
Jeg spekulerer i at én av flere årsaker til at vi i dag er så langt fra denne middelveien, er vår nominalisme: Generelle termer (menneske, ekteskap, muslim) er bare navn, praktiske fellesbetegnelser, som ikke har noen reell eksistens. Derfor har enkelt-medlemmene av gruppen heller ikke nødvendigvis noen egenskaper til felles. Det motsatte (og sanne?) alternativet er realismen: Mennesket har en essens, det er det rasjonelle dyret. Og selv om hjerneskadde og demente ikke er rasjonelle, har de likevel del i denne essensen. De er ikke moteksempler som gjør generaliseringer om menneskets rasjonelle evner ugyldige.
No Comments