Hva handler ‘stamcelledebatten’ om?

Trykt som kronikk i Morgenbladet 19. mai 2006.

Regjeringen varsler liberalisering av bioteknologiloven, og flertallet i bioteknologinemnda vil nå åpne for forskning på befruktede egg, på visse vilkår.

Gjeldende lov er bare to år gammel, og ble vedtatt etter en grundig prosess, der en rekke høringsinstanser uttalte seg avvisende til forskning på embryonale stamceller (utvunnet ved avlivningen av befruktede egg). Hvis denne avgjørelsen nå skal revurderes, må vi som samfunn nok en gang tenke oss grundig om.

Det er vanskelig å få en god diskusjon når temaet formuleres unøyaktig eller galt. Det restriktive synet blir gjerne omtalt som “motstand mot forskning på embryonale stamceller”. Dette er så upresist at det blir villedende. Et tankeeksperiment: Hvis det vi diskuterte var om vi skulle begynne systematisk avlivning av funksjonshemmede, for å ta ut organer til transplantasjon så andre liv kunne reddes, ville man ikke kalle dette en “debatt om organtransplantasjon” – debattens tema og kjerne ville snarere være hvorvidt det er etisk riktig å avlive funksjonshemmede for å høste organer. Og debatten ville ikke kunne avgjøres ved å vise til antallet ikke-funksjonshemmede som kunne reddes på denne måten.

Tilsvarende i det aktuelle spørsmålet – uenigheten handler ikke om forskning på embryonale stamceller, men om hvorvidt det er etisk forsvarlig å avlive embryoer (befruktede egg) for å kunne forske på dem. Hvis det fantes en etisk uproblematisk måte å framskaffe embryonale stamceller til forskning på, ville slik forskning kunne støttes helhjertet av alle – den ville ikke være omstridt. Stridsspørsmålet er derfor om det kan forsvares å destruere et spirende menneskeliv til nytte for andre.

De som går inn for slik forskning, har i prinsippet kun to måter å argumentere på: Enten ut fra forskningens antatte nytte for samfunnet, eller ut fra et syn på menneskets verdi basert på sortering av mennesker. Vi skal se at begge er høyst problematiske.

Nytte for samfunnet. Det hevdes at forskning på embryonale stamceller har lysende utsikter. Kunnskapen og metodene forskningen vil frambringe, vil i framtiden kanskje kunne lindre og kurere mange av de sykdommer som i dag medfører stor lidelse og tidlig død for mange mennesker. Dette er slett ikke utenkelig. Men poenget er at vi ikke kan benytte dette utilitaristiske argumentet før sakens kjerne er avgjort: Hvis destruksjon av befruktede egg er og blir en uetisk handling, hjelper det ikke at denne ugjerningen potensielt har gode konsekvenser på lang sikt. Pliktetikken må komme før den rene nytteetikken. For å si det på en annen måte: Hensikten helliger ikke middelet.

Mot sin vilje ble fanger utsatt for eksperimenter av tyske leger under 2. verdenskrig. Noen fanger døde. Til gjengjeld fikk vi mye ny viten innen fysiologi og medisin, men dette rettferdiggjør ikke denne uetiske forskningen. Dette historisk vonde eksemplet er analogt med dagens store veivalg.

Er så befruktede egg mennesker? Uten tvil. Hvordan kan vi slå dette fast så kategorisk? Fordi de biologiske fakta er følgende: Ved befruktningen starter et nytt liv. Dette livet tilhører arten menneske. Vi har alle vært embryoer, og utviklet oss til barn, tenåringer og voksne. Du har selvsagt vært det samme individet helt fra starten, og hele tiden et menneske.

Person eller ikke? Så er spørsmålet om disse minste medlemmene av menneskearten, de befruktede eggene, har samme verdi som voksne mennesker. Her kommer vi til de liberales andre argument. De bestemmer seg for å innføre en todeling av menneskearten – personer og ikke-personer. Kun de som er personer i etisk forstand har menneskeverd, og har krav på vår beskyttelse. I slike etiske systemer må individet ha visse egenskaper for å være en person: Bevissthet, evne til å knytte meningsfulle relasjoner til andre og evne til å handle rasjonelt, for å nevne noen eksempler.

Med slike kriterier for moralsk verdi, er det ingen tvil om at befruktede egg kommer til kort. Men en slik gradering vil også tildele fødte mennesker verdi etter deres egenskaper, enten vi vil eller ikke. Psykisk utviklingshemmede og demente er blant dem som ikke har de nødvendige egenskaper i fullt monn. Og er ikke også nyfødte, tenåringer og mange voksne mindre enn fullt rasjonelle? Kommer de ikke alle da til kort som “personer”, og dermed i graden av menneskelighet? I så fall må også deres interesser vike når hensynet til de som er mer fullt menneskelige krever det.

Vi trenger derfor ikke bli overrasket når Peter Singer, den internasjonalt anerkjente bioetikeren som holder en variant av dette synet, foreslår at foreldre i én måned etter fødselen skal få bestemme om den nyfødtes liv skal få fortsette. Han hevder også at voksne ”ikke-personer” skal kunne avlives av hensyn til omgivelsene. Dette er logiske konsekvenser av det tilfeldige skillet mellom “personer” og “ikke-personer”.

For de som holder det liberale syn i debatten om destruering av befruktede egg, finnes altså to mulige argumentasjonsmåter. Og de ender derfor opp i én av to grøfter: Enten den utilitaristiske feilslutning, der man aksepterer en klart uetisk handling (destruksjon av befruktede egg) i bytte mot utsikten til utbytte av forskningen i framtiden.

Den andre grøfta er å gå inn for det graderte menneskeverd, et menneskefiendtlig filosofisk system der vi tildeles verdi etter egenskaper.

Alternativet. Hva er så det etisk akseptable alternativet? Jeg vil gjenta at de konservative er for stamcelleforskning – så lenge stamcellene kan skaffes til veie på etisk forsvarlig vis. Adulte stamceller (framstilt fra fødte individer) kan frambringes uten å destruere liv. Forskning på slike cellelinjer er altså ikke beheftet med de samme etiske problemer som forskning på embryonale stamceller. Erfaringen med slik forskning hittil gir grunn til forsiktig optimisme.

Per i dag synes denne forskningens potensial mindre enn forskningen på embryonale stamceller. Men det er likevel denne veien vi må gå. For ikke å skape et menneskefiendtlig samfunn og miste vår egen menneskelighet, må vi la lovverket beskytte også de svakeste medlemmene av menneskearten, om de enn framstår ubetydelige.

11 thoughts on “Hva handler ‘stamcelledebatten’ om?

  1. Kristoffer Brodwall

    Alle er enige om at adulte stamceller er etisk uproblematisk å benytte seg av. Slik jeg har forstått det, fremstilles disse ved å utsette celler (f. eks. muskelceller) fra fødte mennesker for cytokiner (=”signalstoffer”) som gjør at de dedifferentierer, altså blir uspesifikke i sin funksjon og kan utvikle seg i mange nye retninger (til f.eks. nerveceller). For å si det enkelt, skrur man av noen gener og på noen andre. Dersom man lar denne dedifferentieringen gå langt nok, vil ikke cellene bare bli multipotente (slik at de kan utvikle seg til noen typer celler), men totipotente (så de kan utvikle seg til alle typer celler). Dette er kanskje ikke mulig idag, men for argumentasjonens skyld spiller ikke det noen rolle.

    En slike dediffentiert, adult celle som har blitt totipotent, vil være til forveksling lik en celle som er konstruert ved å ta cellekjernen med alt DNA´et fra en adult celle, og sette inn i en eggcelle som man på forhånd har fjernet DNA´et fra, slik man gjør ved kloning. Og denne cellen vil, som vi vet kunne starte en celledelingsprosess og utvikle seg til et nytt individ. Således kan den oppfattes som en embryonal celle.

    Det er altså uhyre vanskelig å trekke biologisk skarpe, prinsippielle grenser mellom adulte og embryonale stamceller, hvilket kan gjøre denne debatten noe mer komplisert enn grenselinjene Morten har trukket opp skulle tilsi.

  2. Johannes Brodwall

    Hei, Morten. Beklager at jeg “falt ut” av den forrige diskusjonen. Noen ganger blir det bare for travelt…

    Jeg må si jeg ikke skjønner hvorfor du tar opp stamceller som en egen debatt. Slik jeg leser deg, vil stamceller være analogt med organtransplantasjon. Da er jo det eneste interessante spørsmåler: Har donøren liv gått tapt på en “forsvarlig” måte (i mangel av et bedre ord). La oss si at et embryo ble spontanabortert. Ville det da vært problematisk å benytte dets celler til forskning? Naturligvis ikke.

    Så stamcelledebatten er ikke interessant på “egne ben”. En persons syn på abort vil være sammenfallende med vedkommenes syn på stamcelleforskning.

    Det eneste interessante spørsmålet her er et som du har underslått: Når aborten allerede er lovlig foretatt, er det da etisk forsvarlig å benytte cellene til forskning? Dersom formålet med aborten ikke var å få stamceller, synes jeg dette er uproblematisk. Det blir analogt med at man kan benytte organer fra henrettede personer, selv om man er motstander av dødsstraff. Så lenge bruken av cellene/organene ikke påvirker avgjørelsen om å ende livet (og det er naturligvis ikke alltid åpenbart) blir situasjonen mer lik en donasjon enn medisinsk forskning i utryddelsesleire.

    Jeg vil også bemerke at jeg tror du feilsiterer Singer: Jeg har sett ham hevde at i prinsippet er det ingenting galt med å ta livet av et barn opp til én måned etter fødselen, men jeg trodde han eksplisitt sa at dette ikke var en praktisk gjennomførbar idé. Du har en del agressive tolkninger av andre i dine artikler – det ville fint med kildeangivelser.

  3. Morten Magelssen

    Kristoffer: Det du skriver om grenseoppgangen mellom adult-deriverte og embryonale stamceller slutter jeg meg til. Så lenge det ikke er teknisk mulig å framstille totipotente stamceller (dvs. celler som i praksis er lik embryonale stamceller) fra adulte stamceller, kan man kanskje avfeie problemstillingen, men det ville være feigt. Ingen kan jo i dag si med sikkerhet at det ikke vil være teknisk mulig i framtiden.

    Jeg tenker som følger: Idet man har frambragt et embryo, som, gitt de rette naturlige vekstvilkår vil vokse og utvikle seg i retning et voksent menneske, har man frambrakt et menneske, som følgelig har krav på samme rettigheter som oss andre. Altså: Om embryoet er frambrakt på “gamlemåten” eller via avansert teknikk, utgjør ingen etisk relevant forskjell. Denne smarte artikkelen argumenterer mer utførlig for det samme (og det er her jeg har lånt det første argumentet i teksten min). Hva tenker du?

    Johannes: Noen ord om tekstens tilblivelse er på sin plass: Jeg skrev denne ved juletider, før abort-teksten var ferdig. Jeg har prøvd hardt å få den inn på debattspaltene i dagspressen, men den har blitt refusert. For at ikke et slikt mesterstykke kun skulle bli liggende og råtne i skuffen, har jeg nå publisert det på bloggen. Jeg er enig med deg at dette spørsmålet henger nøye sammen med abort-spørsmålet (for den som ønsker en konsistent etikk), som vi diskuterte utførlig tidligere.

    Singer-debatten er overmoden for å bli ført i sin fulle bredde på en egen, dertil klargjort arena. Jeg har nettopp lest Singers “Rethinking Life and Death”, og vil når jeg får anledning lage en bloggtekst eller to om Singers etikk slik jeg oppfatter den, og mine motargumenter.

    La meg nå bare få svare på den konkrete utfordringen. Fra nevnte bok s. 217: “In our book, Should the Baby Live?, my colleague Helga Kuhse and I suggested that a period of twenty-eight days after birth might be allowed before an infant is accepted as having the same right to life as others. This is clearly well before the infant could have a sense of its own existence over time, and would allow a couple to decide that it is better not to continue with a life that has begun very badly.”

    Og enda viktigere enn med hvilken grad av alvor Singer fremmer dette forslaget er det at etikken hans med nødvendighet får konsekvenser som dette. Idet han har formulert de etiske grunnprinsippene har han ikke lenger rett til å bestemme hva som blir de etiske konsekvenser – det er det logikk som avgjør.

  4. Harald Korneliussen

    Johannes Brodwall skrev: “Jeg har sett ham hevde at i prinsippet er det ingenting galt med å ta livet av et barn opp til én måned etter fødselen, men jeg trodde han eksplisitt sa at dette ikke var en praktisk gjennomførbar idé.”

    Det betyr ikke at han ikke synes det er en god ide. De gamle britiske rasehygienikerne for eksempel, beklaget seg konstant over at de tiltakene de gjerne ville se ikke var praktisk gjennomførbare med den regjering og styreform de hadde.

    Det er ikke urimelig å tro at Singer ønsker seg et samfunn der det er praktisk gjennomførbart.

  5. Lars Ruben Osland

    Jeg synes første del av artikkelen din på en enkel og god måte klargjør hva debatten dreier seg om. Andre del føler jeg at jeg langt på vei allerde har lest på denne bloggen før. Men for (nye) lesere som ikke kjenner deres argumenter mot abort er det selvsagt greit å få disse presentert.

  6. Kristoffer Brodwall

    Saken som fremfor noen aktualiserte bioteknologiloven i media, og vel kanskje var den utløsende årsaken til endringene som ble gjort av samme lov, handlet om en gutt som heter Mehmet. Det er lenge siden vi har hørt noe om saken, og de mediene som var ivrige på å trekke fram historien har ikke vist samme iver i å følge den opp. Jeg anbefaler derfor alle å lese Lotte Lise Folges innlegg som gjesteskribent i Tidsskriftet for den norske lægeforening, nr 6, 2006.

  7. Nicolas

    …og da fikk Morten i hvert fall svar. For de som ikke er faste lesere av Morgennbladet, kan innlegget mitt leses her (har ikke rotet meg til å få en blogg jeg kan legge ut slike ting på ennu :)

  8. Morten Magelssen

    Nicolas: Jeg takker for saklig innspill og logisk argumentasjon – poenget ditt er noe spissfindig, men ikke desto mindre relevant. La meg skissere et svar. Når du skriver: “det har aldri eksistert noe menneske unnfanget av ikke-mennesker” (vi forutsetter her at mennesket ble til utelukkende ad modum Darwin), tror jeg du tar feil – jamnfør den nylige Aftenposten-artikkelen om høna-og-egget-problemets løsning: Egget kom før høna, idet en ikke-høne la et egg med det første hønefosteret.

    I kristen etikk har mennesket høy verdi (menneskeverd) i kraft av å være skapt i Guds bilde. I ikke-kristen klassisk tenkning (f.eks. Aristoteles) så man menneskets høye verdi som en innlysende konsekvens av at mennesket er “det rasjonelle dyret”. Og alle med del i denne menneske-naturen har menneskeverd. Nå kan man spørre hvorfor det at menneske er et rasjonelt vesen skulle bety at det har stor verdi, og man kan få trøbbel med å gi et vanntett svar på det. Men man kan kontre tilbake: Hvordan kan rett og galt som sådan begrunnes i et ateistisk verdensbilde?

    En del av menneskets unike rasjonelle utrustning er vår evne til å gripe en tings essens. Vi har ikke bruk for detaljerte tekniske kriterier for f.eks. hva et menneske er og ikke er – vi griper det med fornuften. Den filosofiske retningen nominalisme har i så måte gjort stor skade, ved å betvile at essensen vi slik “griper” er noe virkelig. Denne rasjonelle evnen, kombinert med vår fornufts bearbeidelse av naturvitenskapens innsikt, gjør at det ikke er tvil om at befruktede egg er mennesker; ei heller at det første menneske var et menneske. Menneskeverd er den verdien som tilfaller mennesket. Det første menneskets ape-foreldre kan godt ha verdi, men da de ikke har menneskelig essens, blir det ikke isåfall ikke menneskeverd.

  9. Nicolas

    Når du skriver: “det har aldri eksistert noe menneske unnfanget av ikke-mennesker” (vi forutsetter her at mennesket ble til utelukkende ad modum Darwin), tror jeg du tar feil

    Anbefaler at du leser deg opp på evolusjonsteori og utviklingslære :) (som jeg har forstått det som du ikke avviser til fordel for en bokstavelig tolkning av bibelen). Dersom dere mener at det ble født et menneske av apeforeldre, var forskjellene så små mellom dem at det faktisk blir som å skille mellom to farger i regbuen – apemor og apefar vil etter alt å dømme ikke være mye mer forskjellige fra sitt menneskebarn enn foreldre er forskjellige fra sine barn idag.

    En del av menneskets unike rasjonelle utrustning er vår evne til å gripe en tings essens. Vi har ikke bruk for detaljerte tekniske kriterier for f.eks. hva et menneske er og ikke er – vi griper det med fornuften.

    Dersom det du sier her stemmer, burde vi ikke ha noen diskusjon. Jeg mener oppriktig at et embryo ikke oppfyller kravene til å være menneske – jeg griper den essensen med fornuften like lite som jeg griper med fornuften at en ape er et menneske. Hadde jeg ikke ment det, ville vi ikke hatt noen sak. Dette virker på meg som et temmelig desperat argument – jeg definerer embryoer som mennesker men ikke aper som mennesker fordi jeg griper den menneskelige essensen med fornuften min.

    Man kan selvsagt argumentere som du gjør, men da må man også forstå at andre kan komme til en helt annen konklusjon. Den greieste måten å gjøre det på da, er at vi har selvbestemt abort – jeg ønsker ikke tvinge noen til abort som ikke ønsker å foreta det selv. På samme måte blir det urimelig om en som “griper eggcellens menneskelige essens med fornuften” skal diktere hva andre skal gjøre.

    Dere vil kanskje si at vi skal benytte oss av minste felles multiplum her – dersom noen mener eggceller er mennesker og andre mener de ikke er det, så safer vi og betrakter dem som mennesker. Problemet blir da at det er andre som (faktisk) argumenterer med at aper skal bli betraktet rent juridisk som “personer” (noe jeg kan forstå) – atter andre ønsker at alle dyr skal få leve og at vi kun skal spise frukt og grønt.

    Når vi ender opp med å begrunne ting med “magefølelsen”, blir ikke alt bare subjektivt da?

    PS: jeg forstod det som at du valgte å ikke sende et innlegg til avisene, og det synes jeg er litt dumt. Men men.

  10. Morten Magelssen

    Nicolas: Du referer meg som at jeg skulle mene at fornuften alene kan gripe at et embryo er et menneske, men det var ikke det jeg mente. Jeg formulerte det slik:

    “En del av menneskets unike rasjonelle utrustning er vår evne til å gripe en tings essens. (…) Denne rasjonelle evnen, kombinert med vår fornufts bearbeidelse av naturvitenskapens innsikt, gjør at det ikke er tvil om at befruktede egg er mennesker; ei heller at det første menneske var et menneske.”

    Innsikten vi har fått fra naturvitenskapen levner ingen tvil om at et befruktet egg og et tidlig foster er et menneske (hva skulle det ellers være?). Også Peter Singer er enig i dette. Det vi saklig kan være uenige om er hvorvidt dette tidlige menneskelivet har samme verdi som fødte/voksne individer.

  11. Nicolas

    Innsikten vi har fått fra naturvitenskapen levner ingen tvil om at et befruktet egg og et tidlig foster er et menneske (hva skulle det ellers være?).

    Som jeg skrev i den andre posten: egget kan være en “menneskecelle”? En “celleklump”? Et “graviditetsprodukt”?

    Cellen har et genom som må kunne klassifiseres som et Homo sapiens-genom, men det har også morkaken, lillefingeren min og diploide eggceller. Det gjør dem ikke til “mennesker”.

    Som sagt så bruker jeg OGSÅ fornuften og kunnskap ervervet fra vitenskapen, men jeg klarer fortsatt ikke å gripe om “essensen menneske”.

    Denne diskusjonen vil forøvrig aldri kunne komme noe lenger med mindre noen av dere er villige til å definere hva dere mener med menneske :)

    Uten å forsøke å fornærme noen men for å ta debatten et skritt videre: Jeg gjetter dere egentlig har lyst til å si “det som har sjel er menneske!”, men fordi dere vet at det blir sirkulært og ikke kan bli noen felles lov i et multireligiøst samfunn prater dere om å gripe “essensen” og sier “hva skulle det ellers være?” :)

    Forøvrig kan du bruke så mye logikk du vil, men det er et uomtvistelig faktum at overgangen fra ape til menneske var så gradvis at “det *første* menneske” aldri eksisterte. Iom at dette første mennesket kunne parre seg med andre ikke-mennesker det levde samtidig som, var det jo ikke en egen art, men tilhørte arten det kom fra. Man kan selvsagt bevege seg bakover i tid og si at alt som kunne fått barn med dagens mennesker også var mennesker – men da må man endre dette “første mennesket” etter hvert som menneskene utvikler seg i fremtiden. Og: hvorfor si at dagens mennesker er malen? Hvorfor kunne ikke dette eldste menensket være malen? Det kunne jo parre seg både med dagens mennesker og mange før dét. Det er altså flere problemstillinger her som du bare glatter over. Og om parring uansett skulle være et kriterium for å være menneske, faller jo også en del personer med kromosomfeil utenfor definisjonen.

    Dersom dere skal støtte evolusjonsteorien, kan det være greit å sette seg bedre inn i den :) Jeg anbefaler Richard Dawkin’s berømte The Blind Watchmaker eller The Selfish Gene.

Leave a Reply